Fakta om sikkerhetsdatablader

Et sikkerhetsblad er et standardisert dokument beregnet for yrkesmessig bruk. Sikkerhetsbladet skal gi informasjon til de som arbeider med eller i nærheten av farlige kjemikalier slik at de kan beskytte seg selv og miljøet.

 

Leverandører må sørge for sikkerhetsblad

Alle leverandører som fremstiller, importerer eller distribuerer kjemikalier har plikt til å stille datablad til rådighet for mottakerne, gratis på papir eller elektronisk, både ved første gangs levering og ettersende revisjon til de som har fått sikkerhetsdatablad siste 12 månedene. «Å stille for rådighet» er i følge Arbeidstilsynet en aktiv handling. Det er ikke tilstrekkelig å legge dokumentasjonen på en hjemmeside eller database – datablader må alltid følge med levering av kjemikalier, i fysisk eller elektronisk format.

Sikkerhetsdatablad er generelt til bruk for farlige kjemikalier til yrkesmessig virksomhet. Det vil si stoffer og kjemikalier som har helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper. Det er ikke nødvendig å levere sikkerhetsblad for farlige stoffer og kjemikalier som selges til private forbrukere, hvis kjemikaliene forsynes med opplysninger som gjør at brukerne kan sørge for tilstrekkelige sikkerhetstiltak for helse og miljø. Mange velger derfor å ha tilgjengelig sikkerhetsdatablad for alle sine produkter, ettersom forbrukere kan kreve å få sikkerhetsblad dersom det ikke foreligger andre opplysninger om nødvendige tiltak for å ivareta helse, sikkerhet og miljø.

 

Regelverket – REACH

REACH er en EU-forordning ((EF) nr. 1907/2006)) av 30. mai 2008, som i Norge er gjennomført i forskrift om registrering, vurdering, autorisasjon og begrensning av kjemikalier (Reach-forskriften).

REACH står for registrering (Registration), vurdering (Evaluation), godkjenning (Authorisation) og begrensning av kjemikalier (restriction of CHemicals).

Krav til format og innhold i et hms datablad er gitt i REACH artikkel 31 og i vedlegg II, sist endret ved Kommisjonsforordning (EU) 2015/830. Sikkerhetsdatablad for alle farlige stoffer som produseres i mengder over 10 tonn per år eller mer må ha eksponeringsscenarioer vedlagt for identifisert bruk. Sikkerhetsdatablad med vedlagte eksponeringsscenarioer (for stoff) eller integrert (for kjemikalier) kalles utvidet sikkerhetsdatablad.

 

Hvilke kjemikalier må ha sikkerhetsblad

Sikkerhetsblad må utarbeides for:

  • stoffer og kjemikalier som er klassifiseringspliktige i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og kjemikalier (CLP-forskriften). Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1272/2008 i norsk rett.
  • stoffer som er persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og for stoffer som er svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB)
  • stoffer som er kandidater til å bli oppført på REACH vedlegg XIV om godkjenningsordningen, det vil si stoffer på kandidatlisten

For kjemikalier som ikke er klassifisert som farlige gjelder følgende regler i tillegg:

Leverandøren må på anmodning stille til rådighet et sikkerhetsblad dersom kjemikalien inneholder:

  • minst ett farlig stoff i konsentrasjoner på minst 1 vektprosent for ikke-gassformige kjemikalier, og minst 0,2 vektprosent for gassformige stoffer
  • minst ett PBT-stoff eller vPvB-stoff eller stoff på kandidatlisten i konsentrasjoner på minst 0,1 vektprosent for ikke-gassformige kjemikalier
  • stoffer som det er bestemt yrkeshygieniske eksponeringsgrenser for i EØS-regelverket

Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) 

 

Krav til arbeidsgiver

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å sørge for at det finnes sikkerhetsblad for farlige stoffer og helsefarlig biologisk materiale som benyttes i virksomheten. Arbeidsgivere i virksomheter som framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer helsefarlige stoffer har plikt til å opprette stoffkartotek.

 

Hvorfor sikkerhetsblad

Informasjonen i sikkerhetsblader må gjøre det mulig å jobbe forebyggende og trygt med kjemikalier på arbeidsplassen, og skal blant annet bidra til å:

  • sette i gang tiltak for å sikre helse og sikkerhet på arbeidsplassen og for ytre miljø.
  • sikre riktig avfallsbehandling og motivere bruker til å finne mindre skadelige kjemikalier.
  • sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene, og gi informasjon om tiltak ved utilsiktet utslipp.

Sikkerhetsbladene må også brukes aktivt i arbeidet med kartlegging, risikovurdering og beskrivelse av vernetiltak i forbindelse med bruk av kjemikalier.

 

Innhold i datablad

Det er detaljerte krav til innholdet. Sikkerhetsblader må være skrevet på norsk. Det må tydelig framkomme når det er utarbeidet, og hvem som er ansvarlig for utarbeidelsen. Det må ikke inneholde tomme avsnitt og underavsnitt, og manglende opplysninger skal kommenteres. Et sikkerhetsblad må ha 16 obligatoriske punkt:

  1. Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og av selskapet/foretaket
  2. Fareidentifikasjon
  3. Sammensetning/opplysninger om bestanddeler
  4. Førstehjelpstiltak
  5. Brannslokkingstiltak
  6. Tiltak ved utilsiktet utslipp
  7. Håndtering og lagring
  8. Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr
  9. Fysiske og kjemiske egenskaper
  10. Stabilitet og reaktivitet
  11. Toksikologiske opplysninger
  12. Økologiske opplysninger
  13. Sluttbehandling
  14. Transportopplysninger
  15. Opplysninger om regelverk
  16. Andre opplysninger

Leverandøren må oppdatere et datablad så snart det foreligger nye opplysninger som kan påvirke tiltakene for risikohåndtering, og informere kunder om at det foreligger en ny versjon.

 

Kontroll av innholdet i sikkerhetsblad

Sikkerhetsblader er ferskvare og må oppdateres etterhvert som regelverket endres. Det er viktig å etablere rutiner som må sikre at databladene har tilfredsstillende kvalitet, og at de faktisk oppfyller de kravene til innhold som regelverket krever, slik at informasjonen blir tilfredsstillende. Forskriften om systematisk helse-, miljø– og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gir bestemmelser om hva internkontrollen må bestå av og hva som skal dokumenteres skriftlig. I virksomhetens rutiner må det klart fremkomme hvem som må:

  • ha ansvaret for å kontrollere sikkerhetsblad for nye kjemikalier når disse tas i bruk.
  • sikre at databladene er ajourført.
  • innhente manglende opplysninger fra produsent/importør/leverandør hvis sikkerhetsbladene er mangelfulle.

 

Feil i sikkerhetsbladet

Dersom du finner et sikkerhetsblad på arbeidsplassen som du tror inneholder feil, bør du først spørre arbeidsgiveren din om virksomheten kan ha fått et nyere sikkerhetsblad for kjemikaliet. Hvis dere ikke har det, bør arbeidsgiver henvende seg til de som har levert kjemikaliet og spørre om de har nyere utgaver av sikkerhetsbladet.

Ofte kan det være vanskelig å vurdere om et datablad er godt nok. Da kan bedriftshelsetjenesten være til hjelp, både i selve vurderingen og i kontakten med de som har levert sikkerhetsbladet. Ta kontakt med Arbeidstilsynet dersom dere ikke når fram overfor leverandør.

 

Hvilke myndigheter fører tilsyn

Arbeidstilsynet er ansvarlig myndighet for REACH-forordningens avdeling IV om opplysninger i forsyningskjeden sammen med Miljødirektoratet.

Følgende myndigheter fører tilsyn innenfor sine respektive ansvarsområder:

  • For arbeidsmiljø: Arbeidstilsynet
  • For ytre miljø: Miljødirektoratet
  • For brann og eksplosjonsfare, militære og sivile eksplosiver: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • I petroleumsvirksomheten på sokkelen og på enkelte landanlegg: Petroleumstilsynet

Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet har innen sine respektive myndighetsområder likeverdige forpliktelser til å følge opp regelverksutviklingen når det gjelder opplysninger i forsyningskjeden. Spørsmål om datablad må i hovedsak rettes til Arbeidstilsynet, mens spørsmål om ytre miljø må rettes til Miljødirektoratet.